kvinnebasens logo  
nyhetsarkiv bedriftsarkiv profilarkiv

Månedens profil - juni/juli 2004

Nina Amble, forsker Arbeidsforskningsinstituttet

 

Nina Amble er ingeniør og psykolog med kvinnestudier fra USA. Nå er hun forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi).
 - Bygg- og anlegg skjønte jeg, forskning skjønner jeg ikke, sier hun. Men likestilling forstår hun seg på, og gir oss oppskriften.

 

Bygg- og anleggsbransjen

- Hvordan var det å være kvinnelig bygg- og anleggsarbeider på 70-tallet?

- Som middelklassejente fra Asker var bygg- og anleggsbransjen en kontant innføring i hierarki, makt og klasse - en skikkelig machokultur, svarer Amble.

- Jeg var ingeniør og funksjonær med fast lønn, så var det de der ute; "gutta", de timelønnete håndverkerne som måtte skrive dagsedler som fikk betalt time for time. Vi spiste hver for oss, og hadde forskjellig standard på brakkene når vi bodde ute på anlegg. Som ingeniør fikk jeg dårligere betalt enn de mannlige. Begrunnelsen var at jeg ikke hadde avtjent førstegangstjeneste?! Men det verste som jeg selv ikke skjønte, før senere, var hvordan jeg aldri fikk bekreftelse eller anerkjennelse som ingeniør.

- Hva gjorde det med deg?

- Resultatet var at jeg ikke følte meg som en dyktig ingeniør, så jeg begynte å gli til der jeg fikk bekreftelse. Jeg solidariserte meg voldsomt med "gutta" og den nedlatende behandlingen de fikk. Samtidig fikk jeg så ørene flagret når de hadde tatt seg en øl eller ti. Det var også en viktig erfaring. Jeg måtte virkelig tørke tårene og knytte nevene. Ble veldig handlekraftig.

- Hvorfor begynte du i bygg- og anlegg i utgangspunktet?

- I kvinneåret i 1975 var det å velge et mannsyrke topp moderne. Kvinnekamp den gangen handlet mye om å jekke seg opp å vise at vi kunne på lik linje som menn. Utrolig slitsomt egentlig. Det var deilig da 80-tallet kom og en kunne være kvinnessensialist. Men så skjønte jeg jo etter hvert at det var nesten like dumt og farlig!

Psykologi og kvinnestudier

- Du endte opp på hovedfag i psykologi?

- Psykologi var tilfeldig, jeg skulle inn på journalisthøyskolen. For å få flere poeng tok jeg psykologi på kvelden. Fjerde gangen jeg søkte Journalisthøyskolen kom jeg inn, men da kom jeg samtidig inn på hovedfag i psykologi. Psykologien vant, men jeg er fremdeles veldig glad i å skrive - kort! Egentlig drømmer jeg om å bli radiojournalist når jeg blir stor. I en snill radio, med lange intelligente programmer uten musikk, hvor engasjerte folk snakker sammen...

- Om for eksempel hva?

- Om noe annet enn Irak, for eksempel hvordan vi kan støtte og oppskatte opinionen i USA. Det er først når den får makt at verden kan komme inn i et nytt spor. Og da mener jeg noe mer radikalt enn Bill Clinton.

- Du har også studert kvinnestudier i USA?

- Kvinnestudiene var et luksusprosjekt. De som kjenner US og universitetene der, vet at mulighetene, mangfoldet og samfunnsengasjementet overgår alt norske universiteter noen gang har fått til. Jeg tok klasser i filosofi, litteratur, arbeid, teater, psykologi og utvikling. Alt fokusert på kvinner og kvinnespørsmål. Møtte spennende forfattere som Toni Morrison, Audre Lorde og Hillary Clintion. Et sted å bli levende og trygg på eget feministisk ståsted.

Arbeidsforskning

- Hva forsker du på nå?

- Hovedsaklig jobber jeg i to-tre større forsknings- og utviklingsprosjekter, hvor det ene dreier seg om teamorganisering i en papirfabrikk. Det er veldig spennende og langt mer krevende enn man i første omgang kunne tro. Teamorganisering blir lett retorikk. Vi sier vi jobber i team, men egentlig krever teamarbeid oppgavefellesskap, forklarer Amble.

- Dernest jobber jeg med et dypdykk i reklame, som et forsøk på å forstå hva som driver folk i det "nye arbeidslivet". Det er dette min kollega ved Afi, Bjørg Aase Sørensen, så betegnede kaller honningfella. Jeg synes det er spennende å se hvordan "suget" blir en drivkraft. Suget som skapes ved at det veksles mellom å holde tilbake et gode og så å gi det. Det kan være seg arbeidsoppgaver, priser og bonus, men også heltedyrking, forsetter hun.

- Hvordan er det å være kvinnelig forsker?

- Jeg synes det er ensomt. Sammenliknet med bygg- og anlegg som var så potent og handlende, er forskning litt pompøst, stille og alvorlig. Bygg og anlegg skjønte jeg, forskning skjønner jeg ikke. Det er noe knugende ved det hele. Men det er både spennende og et privilegium å kunne fordype seg i en problemstilling eller utfordring. Skrive en tekst om det, og sende den ut i det store intet. Og så - en gang i blant - skjer det magiske, at man treffer noe eller noen som synes det du skriver er brukbart. Noen som ber deg komme å fortelle mer, ber deg være med å gjøre noe!

Arbeidsliv og likestilling

- Hvilken likestillingssak er viktigst i arbeidslivet akkurat nå?

- Kampen om velferdsstaten og viljen til å forfordele den, på bekostning av individuell inntekt og frihet. En god velferdsstat og de verdiene den ivaretar er Nordens fremste fortrinn og grunnlaget for de gode levekårene vi tross alt har. Forbedring og effektivisering er nødvendig og viktig, men konkurranseutsetting og privatisering er totalt feil medisin. Jeg skulle ønske at nettopp kvinner i alle genre stod opp for den nordiske velferdsstatsmodellen.

- Hva med kvinner som jobber deltid?

- Det nyeste prosjektet jeg arbeider med på Afi, er nettopp et prosjekt som skal teste ut virkemidler som reduserer uønsket deltid i 15 norske kommuner. 80 prosent av de som jobber deltid er kvinner. Det er en meget kompleks og viktig problemstilling, langt viktigere enn topposisjonene. Det berører så mange flere, og handler om økonomisk frigjøring. Men det er et tankekors at mange kvinner synes 80 prosent av det vi i dag kaller full jobb, er bærekraftig i forhold til helse og familie. De fleste kvinner med mindre barn har i praksis gitt seg selv 6 timers-dagen, når vi ser fravær og permisjoner under ett. Resultatet er en inntekt det ikke går an å leve av!

- Hvorfor er det så få kvinner i topposisjoner?

- Det er akkurat det samme svaret som på hvorfor det er så få kvinnelige hoppere. Hopping som ledelse inngår ikke i småjenters oppveksterfaringer. Verden er full av "yggeseth" og et system laget av og for menn. Samtidig ser vi jo at rekrutteringen bak Anette Sagen ikke er bærekraftig, enda.

- Jeg er egentlig veldig lei spørsmålet om kvinner i topposisjoner. Det skaper en overdreven tro på at om bare vi får jenter i ledelse, så blir vi likestilte. Kvinnene kommer, men de kommer til å komme nedenfra, kanskje ikke før i 2075. Poenget må være at de kommer med andre erfaringer som fordrer og danner andre og mer rettferdige systemer, understreker Amble.

Oppskrift på likestilling

- Hvordan øke kvinneandelen i topposisjoner?

- Min oppskrift  på likestilling, er følgende:

  • En dærsj mer likestilt partner som stiller opp for barna.
  • Litt annerledes og større kjønnsroller for jenter og gutter.
  • Gratis barnehage med litt tøffere innhold.
  • Alle barn under 10 år har krav på en omsorgsperson en 6 timers dag med full kompensasjon.
  • Litt mer bevissthet i skolen, med litt mer støtte til jenten i 9. klasse.
  • Større krav til jentene når det gjelder valg av yrke og bærekraft i egen økonomi.
  • Barn er en mulighet ikke en rettighet, og hva med bare ett!
  • Litt retro i forbruk og livsstil.
  • En markant dreining av lønnsdannelsen slik at omsorg for bløte ting teller mer enn omsorg for harde ting.
  • Ny organisering av arbeidsoppgavene, mer 'sam' mindre 'solo'!
  • Ledelse på omgang eller i par. Arbeidsoppgavene må gi og ikke ta energi.

Nina Ambles profil

LKA 07.06.2004