kvinnebasens logo  
nyhetsarkiv bedriftsarkiv profilarkiv

Månedens profil - september 2003

Manuela Ramin-Osmundsen, assisterende direktør i UDI

Jeg er oppriktig interessert i minoritetsspørsmål og temaet migrasjon, sier Manuela Ramin-Osmundsen, assisterende direktør i Utlendingsdirektoratet.

CV-en hennes bekrefter utsagnet. Hun er utdannet jurist i Paris med 14 års arbeidserfaring, blant annet som advokatfullmektig og i EU-kommisjonen. Hun har tatt videreutdanning innen migrasjonspedagogikk og siden 1995 har hun arbeidet med minoritetsspørsmål, først i UDIs integreringsavdeling, deretter som leder for Senter Mot Etnisk Diskriminering.

Mennesket og samfunn i fokus

- Hvorfor opptar områder som mangfold, integrering og antidiskriminering deg ?

- Jeg har alltid hatt lyst til å arbeide med spørsmål og temaer som har med mennesker å gjøre. Min utdannelse skulle være et verktøy, et virkemiddel for å få dette til. Derfor ble det jus, forklarer Ramin-Osmundsen.

Da hun kom til Norge, ble hun først frustrert over hvor vanskelig det var å praktisere jussen her.

- Men da jeg oppdaget temaet "minoritetsspørsmål", først gjennom videreutdannelsen innenfor migrasjonspedagogikk, deretter i arbeidslivet, fant jeg frem til viktige samfunnsrelevante områder som jeg ønsket å jobbe med.

- Har det skjedd noe i Norge på minoritetsfeltet siden den gang?

- Da jeg begynte å arbeide med disse spørsmålene i 1995 var det få som var opptatt av dette. Begrepet mangfold, i hvert fall etnisk mangfold, og antidiskrimineringstiltak var ikke på dagsorden som i dag. My bra har skjedd på dette feltet i Norge de siste ti årene!, sier Ramin-Osmundsen fornøyd.

Minoritetskvinner på arbeidsmarkedet

Til tross for at en rekke viktige spørsmål innenfor minoritetsfeltet er satt på dagsorden, er ikke Ramin-Osmundsen like fornøyd med fremgangen på alle områder.

- Svært godt kvalifiserte, høyt utdannet og ressurssterke kvinner fra utlandet som kommer til Norge, strever for å komme inn på arbeidsmarkedet. De bruker ofte uforholdsmessig lang tid på å få innpass i "likestillingsparadiset" Norge, sier hun.

- Hva skyldes det at minoritetskvinner sliter med å få innpass?

- Fokuset på minoritetskvinners grunnleggende rettigheter har lenge blitt ignorert i den tradisjonelle likestillingskampen. Til tross for 20 års arbeid med kjønnslikestilling, har arbeidet for minoritetskvinner kommet til kort. en rekke temaer som også berører minoritetskvinner, er kun behandlet med utgangspunkt i og i relasjon til "etnisk norske kvinner". Det gjelder for eksempel innenfor områder som kompetanseutvikling, deltakelse på råd og utvalg, holdningsskapende arbeid, spørsmål om likelønn, karriereutvikling eller arbeidsvilkår, sier Ramin-Osmundsen engasjert, men legger allikevel til at enormt my positivt har skjedd på feltet de to siste årene.

Fra liten til stor organisasjon

Du var leder for Senter Mot Etnisk Diskriminering, en lite organisasjon med frihet til å utfordre "systemet". Hvorfor valgte du å bli ass. direktør i UDI?

- Etter å ha vært en utfordrer til systemet, ønsket jeg å være en del av det og jobbe innenfor. Dette var også en god anledning til å få bedre kunnskap om statsforvaltningen generelt. Samtidig fikk jeg mulighet til å utvide mitt kompetansegrunnlag, fra mangfold og antidiskriminering til flyktningerett, flyktningespørsmål og utlendingsrett. Dessuten var det en fristende utfordring å gå fra å være toppleder i en liten og myk organisasjon, til å bli nestleder i en stor og tung organisasjon!!

- Vi lever i en globalisert verden hvor volumet på bevegelser over landegrenser er hyppigere og mer omfattende nå enn de var for 10 år siden. UDIs mandat er kompleks og vi forholder oss på mange måter til minoritetenes livsløp i Norge. Det er en stor og viktig oppgave, legger hun til.

- Hva er det mest utfordrende ved jobben?

- Det er å beholde fokuset vårt - å iverksette og bidra til å utvikle en human innvandrings-, integrerings- og flyktningepolitikk. Samtidig skal vi hver dag klare å utvikle en organisasjon som takler store og kontinuerlige utfordringer, som for eksempel å behandle alle våre saker innenfor akseptabel tid og yte god service til våre brukere.

Motivasjon i å finne løsninger

- Ramin-Osmundsen sier det er en spennende lederutfordring å være assisterende direktør i en organisasjon på over 700 ansatte.

- Hva er tiltrekkende ved lederrollen og hva motiverer deg?

- Jeg liker, og blir motivert av, å være med på å drive prosesser fremover, identifisere flaskehalser og bidra med å finne løsninger på nye utfordringer sammen med kollegene.

- Og din viktigste oppgave som leder er?

- Å lede samt å bli respektert som leder. Det sier alt.

I tillegg til sin lederstilling innehar Ramin-Osmundsen et par styreverv.

- Jeg ønsker å være i styreposisjoner for å få et større kompetanse- og erfaringsgrunnlag. Det er en fin måte å møte andre mennesker med en annen erfaringsbakgrunn. Dessuten er det interessant å være med på utviklingen av en annen virksomhet - å være en fra utsiden.

Kvinner i ledelse

- Hvorfor skal vi absolutt ha flere kvinner i lederposisjoner?

- Hvorfor ikke?! Både kvinner og menn har ulike egenskaper, erfaringsgrunnlag og kompetanser som bør brukes på alle nivåer i en organisasjon, og dermed også i lederposisjoner. Det er like feil å ikke ha kvinner i ledelse som ikke å ha menn i for eksempel læreryrket. Jeg er opptatt av å unngå skjevheter. Erkjennelsen av at en må belyse og bekjempe skjevhetene i et system, er første steg for å kunne gi alle, uansett etnisitet, kjønn, alder eller funksjonshemming, like reelle muligheter til deltakelse og medvirkning i samfunnet.

Kvinnebasen også for minoriteter

- Hva synes du om Kvinnebasen?

- Basen kunne utvikles bedre for å synliggjøre minoritetskvinner, ikke minst de som har et erfaringsgrunnlag utenfor Norge, avslutter hun med et poeng til etterretning for Kvinnebasen.

Manuela Ramin-Osmundsens profil

 

LK 07.09.2003