Månedens profil - januar 2002
Eva Karal, NORAD

Karal er sivilingeniør med både doktorgrad i kjemi fra NTNU og en postdoc. fra USA. I årene som fulgte etter utdannelsen arbeidet hun som forsker og prosjektleder innen flere områder. 
 - Jeg er interessert i tverrfaglig arbeid, hvor ulike fagrupper arbeider sammen om et felles mål, sier Karal, og kan støtte sitt utsagn på en bred erfaringsbakgrunn som inkluderer forskning, næringsliv og arbeid i offentlig sektor.

Fartstid  i det private næringsliv
- På 1980-tallet var én av to som etablerte Statoils kontor i Trondheim, selv hadde jeg ansvar for oppbygging av forskningsvirksomheten. Jeg ble Statoils første kvinnelige overingeniør og senere bedriftens første kvinnelige avdelingsleder. Det var en intens vekstperiode, over 50 forskere dannet etter hvert grunnstammen innen flere områder. 

Karal forteller at hun etter arbeidet i Statoil igjen ble med på å bygge opp og utvikle nye virksomheter, både innenfor Statoil og ABB konsernet. Hun var markeds- og utviklingssjef i et nystartet Kværner firma, og ble senere rekruttert inn av ABB som konsernets eneste kvinnelige administrerende direktør for et svensk datterselskap, basert på forskning og nyutvikling. 
- På den tiden var ABB under en spennende utvikling med toppresultater og internasjonal anerkjennelse for organisasjonsutvikling. I tillegg ble jeg bedt om å gå inn i styret i Svensk - Norsk Industri Fond, hvor vi arbeidet med å få frem og støtte samarbeidsprosjekter på tvers av landegrenser.

Internasjonalt arbeid
- Jeg har hatt mye lederopplæring. Særlig har jeg sett det som en fordel med lederopplæring i en internasjonal kontekst.
Karals arbeid har alltid vært internasjonalt orientert med samarbeid på tvers av landegrensene og stor reisevirksomhet.  

- Jeg har vært så heldig å sitte i forhandlingsposisjoner og  fått reist med norske delegasjoner til andre verdensdeler. I mitt internasjonale arbeid har jeg utviklet en en god evne til å tilpasse meg ulike kulturer. Det sitter i ryggmargen, sier Karal, og understreker at samarbeidet med norske utenriksstasjoner og med UD har vært viktig i utviklingen av denne kompetansen.

Da Karal var administrerende direktør for Teknologisk Institutt, en tidligere etat under Nærings- og Handelsdepartementet, ledet hun en omstilling fra offentlig til privat virksomhet. Der var også en del av virksomheten  Norges Industri Attacheer, hvor målet var å hente kompetanse til Norge fra de beste internasjonale miljøer.
- Våre folk var stasjonert ved norske utenriksstasjoner, og vi samarbeidet både med UD og Eksportrådet. Stillingen var en åremålstilling. På slutten av andre periode tenkte jeg grundig gjennom hva jeg ønsket å bruke min arbeidserfaring til fremover, sier Karal, som bestemte seg for å bruke sin erfaring på andre internasjonale arenaer enn det hun hittil hadde gjort.

Ny livsfase i NORAD
- Etter å ha tenkt grundig gjennom hva jeg ville, kom jeg frem til at jeg ville arbeide med globale verdier. Jeg ønsket å jobbe med de globale miljøutfordringene, noe jeg hadde mye erfaring med fra tidligere jobber, men også med menneskerettighetene og bekjempelse av fattigdom. I 2001 begynte jeg som direktør for Fagavdelingen i Norad.

Karal forteller at Norads Fagavdeling yter faglige tjenester og rådgivning både til norske ambassader som samarbeider med bistandsland og Utenriksdepartementet. I avdelingen arbeider de med sektorpolitiske og strategiske spørsmål for norsk bistand, og er en viktig dialogpartner for norske og internasjonale miljøer. 
- Jeg har hovedansvaret for den samlede kompetanse som både avdelingens kompetente rådgivere og vår eksterne kompetansebase stiller til disposisjon.  Det er for tiden "utdanning for alle" og næringsutvikling i våre samarbeidsland som er utfordringene Norge prioriterer høyest. Samtidig deltar jeg  i direktør Tove Strands lederteam, hvor mye av norske posisjoner og strategier diskuteres og utvikles, legger hun til.

Nysgjerrighet som motivasjon
Når Kvinnebasen spør om Karal har hatt bevisste karrieremål, svarer hun klart nei. - Karrieren har blitt til "under marsjen". Jeg har nådd stadium da jeg har følt meg moden for nye oppgaver, og så forsøkt å finne ut hvor og hvordan jeg skal gå videre med ønsker for egen utvikling, sier hun. 

Karal trekker frem nysgjerrighet som en motivasjonsfaktor.
 - Nye utfordringer har med nysgjerrighet å gjøre. Nysgjerrighet på arbeidsområder, systemer, muligheter til å endre. Nysgjerrighet på hva det innebærer å være mennesket. Se og forstå helheten. I bunn og grunn ønsker jeg å forstå hvordan denne kloden fungerer og hva som skal til for å få det til å fungere bedre.

 Men hvor er forbindelsen mellom kjemi og ditt arbeid i dag, spør Kvinnebasen.
- Som kjemiker har jeg en fordel ved at jeg har fått utviklet fantasien, og kan "se det usynlige". En ser ikke alle de molekylene og prosessene du må forestille deg og prøve å forstå. Den type abstrakt tenkning mener jeg er en stor fordel å ha med seg både som leder og virksomhetsutvikler.

Lederrollen
- Uansett hvor jeg har jobbet, har jeg først og fremst vært opptatt av det meningsfylte for mennesket i å skape verdier og det verdifulle i å ha en jobb, sier Karal. 

Hun  peker også på forskjeller ved å være leder i privat og offentlig sektor.
 
- I privat virksomhet er det fremdeles ikke så mange kvinnelige ledere, noe som  naturligvis også påvirker  kommunikasjons- og lederstilen.  I offentlig virksomhet er det ikke så klare mål som i det private næringsliv, og det er viktigere for medarbeidere å bli "synlige". Her henger karriereutvikling mer sammen med det å "bestemme".  Derfor er det å  lede i offentlig sektor mer knyttet til en "oppover" tenkning og karriereutvikling enn til resultat og mål, som i det private.

Kvinnebasen spør hva skal til for å få  flere kvinner inn i ledelsesposisjoner.
- For å oppnå kjønnsbalanse i topposisjoner i arbeidslivet, er det nødvendig med likestilling på hjemmebanen. Det er viktig  et begge kjønn er representert i alle sammenhenger, både på hjemmebanen, vennekretsen og i arbeidssammenheng. I Norge har mannen gjort et kjempefremskritt i verdenssammenheng når det gjelder farsrollen. Noe som vil påvirke de oppvoksende generasjoner svært positivt. Jeg tror også at vi er godt i gang med å få en jevnere kjønnsbalanse i arbeidslivets lederposisjoner. Det er et stykke igjen, og begge kjønn må arbeide for å oppnå likestilling, påpeker Karal.

Styrke og svakhet ved Kvinnebasen 
Styrken ved Kvinnebasen er at den finnes, og at de som driver den er proaktive. Svakheten ved basen er kanskje at en bare holder seg til internett som medium, noe som gjør det nødvendig at brukeren selv må være aktiv ved å oppsøke basens nettsider. Kanskje kunne en også bruke andre media for å bringe Kvinnebasen til brukerne, spør Karal.




Profilarkiv

 

 

   
  Kvinnebasen
LK 28.01.2003