Månedens profil - august 2003
Nita Kapoor, selvstendig rådgiver

- En leder må kunne håndtere mangfold og forandring med emosjonell intelligens, mener Kapoor, som selv har lang erfaring innen ledelse. Som selvstendig rådgiver har hun valgt uavhengighet og mulighet til å holde på med det som motiverer henne mest - utviklingsprosesser.
- Tidligere var jeg mest opptatt av å påvirke, nå er jeg mer fokusert på prosess - å navigere i forandring, sier hun, og trekker frem CVen sin.
En sammensatt og mangfoldig bakgrunn, krever en omfattende huskelapp.                              
Fotograf: Nina S. Strand

Kommunikasjon - en fellesnevner
Kapoor har jobbet som miljøarbeider, innen bank og finans og som fjernsynsprodusent. Hun har arbeidet for likestilling, innehatt ulike lederposisjoner, vært politisk rådgiver for daværende kulturminister Turid Birkeland og vært konserndirektør i NSB.
- Umiddelbart, er det ikke lett å finne en fellesnevner i din mangfoldige yrkesbakgrunn, sier Kvinnebasen, og etterlyser en rød tråd.
- Fellesnevneren er kommunikasjon. Jeg har alltid arbeidet med kommunikasjon. Kommunikasjon er å bringe sammen. Det er et godt virkemiddel i strategi og prosessutvikling, og et nødvendig bindeledd mellom enkeltmennesket og noe som er større enn det selv, forklarer hun.

-Jeg kom til et punkt i livet for noen år tilbake da jeg hadde strukket strikken for langt. Drevet med jobb i vegg-til-vegg format, hvor jobben sluker hele tilværelsen og blir en besettelse. Det kuliminerte med min jobb som kommunikasjonsdirektør i NSB, en tidvis svært turbulent - og utrolig lærerik - erfaring i en organisasjon jeg er virkelig takknemlig for å ha opplevd. Men jeg trengte tid til refleksjon, å skru av mobiltelefonen, pleie meg selv. Være litt ”kaffekjerring” - dvs. i urban versjon: Café-kjerring!

- Så jeg bestemte meg for å bli min egen arbeidsgiver i noen år, og tro det eller ei: det har hjulpet meg til å gjenvinne tiden og roen, sier hun.
Som selvstendig rådgiver arbeider Kapoor nå med strategisk ledelse, kommunikasjon, coaching, foredrag og seminarer. Hun er prosessleder i utviklingsprosesser og driver av og til kreativ idéutvikling sammen med en kaospilot. Kapoor gjør det hun liker aller best - å være en katalysator i utvikling og forandring. Å støtte opp om ”hjelp til selvhjelp”.
- Alle, det være seg enkeltpersoner eller organisasjoner, har en indre kunnskap om sine egne løsninger. Det er utrolig spennende å kunne bidra til å stimulere denne kunnskapen, sier hun. Samtidig har hun satt seg på skolebenken og bruker litt tid på organisasjonslære og selvutvikling.

Rettighetsarbeid
Kapoor er også oppnevnt til leder for Kvinnevoldsutvalget, et arbeid som nærmer seg slutten og som for tiden sluker det meste av hennes kapasitet.
- Jobben vi gjør i Kvinnevoldsutvalget, er både spennende og viktig. Utviklingen innen arbeidet for voldsutsatte kvinner har lenge vært preget av ad hoc tiltak og gode intensjoner. Kvinnevoldsutvalget kan være et etterlengtet bidrag til en helhetstenkning i arbeidet mot vold mot kvinner, håper hun.

Kapoors CV bærer tydelig preg av politisk engasjement. Ikke nødvendigvis partipolitisk arbeid, men arbeid for likestilling innenfor et bredt menneskerettighetsperspektiv. Eksempler er hennes tidligere stillinger som informasjonsleder i Lillehammer Olympic Aid og prosjektleder for informasjonskampanjen "Stans vold mot kvinner" i Norsk Folkehjelp samt som forfatter for en rekke publikasjoner med minoritetspolitikk som tema.
- Likestilling handler ikke bare om kjønn. Likestillings- og rettighetsperspektivet er like viktig innenfor områder som etnisitet, funksjonshemning, alder og legning, understreker Kapoor.

Om lederollen
- Hva er tiltrekkende ved lederrollen, spør Kvinnebasen.
- Personlig har jeg vært gjennom mange forandringer i tilværelsen, flyttet fra land til land i barndommen før mine foreldres valg falt på Norge og en litt stabil eksistens. Det har gitt meg en viss evne til kulturell tilpasning, til å mestre kompleksitet og forandring - egenskaper som har vært nyttige for meg som leder. Ledelse er å oppnå resultater gjennom og sammen med andre mennesker. Stimulere til samspill. Det handler om å se med hjertet og forholde seg til hele mennesket og dets relasjoner, også kjent som 'emosjonell intelligens'.

- Er ikke disse egenskapene det en tradisjonelt forbinder med det feminine?
Kapoor vegrer seg for å sette egenskaper inn i kjønnskategorier.
- Egenskaper har med mennesket å gjøre, uavhengig av kjønn. Men tradisjonelt er gutter sosialisert til å tenke målrettet, konkurransepreget, lineært. Jenter derimot blir oppmuntret til å fokusere på det relasjonelle, en mer sirkulær og prosessuell måte å tenke og være på. Akkurat nå er de sistnevnte egenskapene i tiden, men ledelse bærer tross alt i seg nødvendigheten av alle disse faktorene. Det holder ikke med prosess, uten resultat og måloppnåelse, slår hun fast.

- Hvorfor skal vi absolutt ha kvinner i ledelsesposisjoner, spør Kvinnebasen, og Kapoor er entydig og klar i sitt svar.
- Likestilling handler om menneskerettigheter og demokrati. Vi lever - heldigvis - i et samfunn som har idealer og prinsipper om rettferdighet og lik mulighet til deltakelse. Da må vi også etterleve disse idealene. Likestilling er rettferdig - trenger vi flere forklaringer?, spør hun retorisk.

Refleksjon til ettertanke
- På det individuelle plan lever vi i et lengselssamfunn. Vi lengter etter helhet og en sammenheng i hverdagen. Vi lengter etter tid, tidsklemma tar oss alle. Vi lar oss hele tiden slite mellom ting som trekker i ulike retninger. På det kollektive nivå lever vi i et reparasjonssamfunn. Våre liv blir hele tiden påvirket av globale forhold, som må løses lokalt. Arbeidsledighet, kriminalitet og miljøforurensning, er noen eksempler, reflekterer Kapoor, og kopler tankene til lederrollen.

- Selve ledelsesutfordringen, er å navigere med lengsels- og reparasjonssamfunnet som bakteppe, fortsetter hun.
- En leder må kunne skape orden og mening i en sammensatt tilværelse, og inspirere til så vel individuell prestasjon som til bevegelse i fellesskap. Å lede krever evne til å håndtere motsetninger i en tid der alt skjer hurtigere og hurtigere. Tiden fra et spørsmål blir stilt til det kreves svar blir kortere og kortere. Tid er vår største knapphetsfaktor, sier hun overbevist.
Hun mener at det som står på spill i en slik utvikling, er selve vår humanisme.

Kapoors tanker om tid får intervjuer fra Kvinnebasen over på hennes CV igjen. I tillegg til en mangeårig arbeidserfaring, tar tillitsvervene hennes også sin plass. Hun ramser opp sine nåværende styreverv i Fredskorpset, Redd Barna, Kringkastingsrådet og Sofiestiftelsen. Og legger til at hun nettopp har takket ja til å være eksternt styremedlem ved Høgskolen i Oslo. - Det får være nok for en stund!, sier hun.

- Hvordan disponerer du din egen tid? undrer Kvinnebasen.
- En måte er å gjennomgå forventet tidsforbruk, og bare takke ja til tillitsverv som engasjerer. Hvor jeg fornemmer at jeg har noe å gi, men samtidig også noe å lære.

- Får du tid til sånt som hobbyer og fritid?
- Sosialt samvær og familie. Den gode samtalen - et par sånne i uka kommer en langt med! Og så har jeg nylig skaffet meg en liten hytte, den gir stadig god påfyll av ro og glede. Begeistring er for øvrig en glimrende menneskelig drivkraft! Nå har jeg planer om å lære mer om skogsdrift, sier hun, uanende om at det lyder mer som arbeid enn fritid.

Kvinnebasen med nye muligheter
-
Jeg har fått opptil flere henvendelser og tilbud om tillitsverv, gjennom å være registrert i Kvinnebasen. Til og med enkelte headhuntere har antydet for meg at de bruker basen i rekruttering til lederposisjoner, sier Kapoor entusiastisk.

Samtidig understreker Kapoor at det var et dilemma, da hun skulle si ja eller nei til fortsatt å være registrert i Kvinnebasen etter overføringen av basen fra Likestillingssenteret til Aetat.
- Aetat er forbundet med arbeidsledighet, og jeg fant det prinsipielt betenkelig at de skulle drifte Kvinnebasen. Jeg er jo ikke ”jobbsøker”, sier hun. - Dessuten er basen utviklet på grunnlag av noen visjoner, samfunnspolitiske mål og diskusjoner - som det spørs om Aetat er egnet til å følge opp, legger hun til.

Da Kapoor allikevel svarte ja til å videreføre sitt navn til det nye nettstedet, var det fordi Aetat tross alt er profesjonelle på rekruttering og forvaltning av menneskelige ressurser og kunnskap. Hun så det som en mulighet til å ”mainstreame” et viktig kvinnepolitisk tiltak som det er gjort et stort arbeid i å utvikle og etablere.
- For ikke å tape sin profil og troverdighet må basen forbli et likestillingspolitisk verktøy og ikke ende opp som en sovepute for Aetats likestillingspolitikk. Kvinne- og likestillingsperspektivet må være integrert i alle deler av Aetats virksomhet, understreker hun.

- Kvinnebasen under Aetat kan gi gode synergieffekter, såfremt det finnes vilje til dette. På den ene siden har Kvinnebasen i seg selv utviklingspotensialer, bl.a. i forhold til å styrke mangfoldet av kandidater i basen og i forhold til sin brukervennlighet. På den andre siden kan Kvinnebasen være en god spore for Aetat til å videreutvikle sin egen virksomhet, både sin produktbase og sin profil, fortsetter en engasjert Kapoor.

Hun mener at Aetat burde satse mer synlig på rekruttering på flere nivå, hvor ett kan være fokus på ledelse, politikkutvikling og strategiske samfunnsoppgaver.
- Som et supplement til alle de private headhunterbyråene, er det viktig med et offentlig organ som rekrutterer til topp-posisjoner i samfunnet. Aetat kunne benytte Kvinnebasen som inspirasjon i en slik retning, sier den uavhengige rådgiveren, med tankene ustoppelig på vei inn i en ny utviklingsprosess.


Nita Kapoors  profil

Profilarkiv

 

 

   
  Kvinnebasen
LK 30.07.2003