Månedens profil - september 2000
Ingvil Hovig

- Som kvinne i akademia er du dømt til å mislykkes. I næringslivet har du en ørliten sjanse.

Hovig ler lett av sitt eget utsagn og skynder seg å legge til at det var å sette det litt på spissen. Antakelig, tenker vi. For den 38 år gamle kvinnen foran oss er bevis på at det er mulig å lykkes både her og der. Hun ble fulltidsansatt i Universitetet i Oslos dataavdeling allerede i 1984, studerte informatikk parallelt med jobben og tok doktorgraden ved Institutt for informatikk i 1996. Her rakk hun å virke som førsteamanuensis i et par år før hun gikk over til næringslivet, til den forjettede Internett-bransjen. I dag jobber hun i Information Highway, et børsnotert selskap i stadig vekst, hvor hun leder arbeidet med å utvikle webløsninger for kunder med mye makt og mye penger.

Hovig var en av de første i Norge som tok i bruk Internett. At hun valgte å gå dataveien, var litt tilfeldig, sier hun. Jenteandelen på informatikkstudiet var på rundt 10 % på 90-tallet. 10 år tidligere var den ikke høyere. For Hovig var det ikke udelt negativt å være jente blant så mange gutter. Hun ble lagt merke til og fikk mye oppmerksomhet som igjen førte til fordeler.

- Men det er noe med hvilket grunnlag man får oppmerksomhet på. Man skal ikke glemme at det fremdeles finnes folk på Universitetet som mener at jenters hjerner egner seg dårlig til matematiske og teknologiske fag.

Slike hjernedøde meninger ser ikke ut til å ha plaget dr. Hovig nevneverdig. Men det var ikke derfor hun ikke engasjerte seg i likestillingsarbeidet. Det irriterte henne grundig at jentene på informatikk fikk dette arbeidet tredd nedover hodet på seg og at det ble forventet at de skulle drive med dette ved siden av alt det andre. Gratis. Enda mer irriterte det henne at arbeidet ofte bestod i å informere og å steke vafler for å nå fram. Til guttene.

- Jeg måtte velge. Jeg kunne ikke både gjøre det bra faglig og engasjere meg ordentlig i likestillingsspørsmål. Og slik jeg så det, var mangelen på kvinnelige forbilder et av de største problemene under studiet. Mitt bidrag ble å satse på det faglige og bli en god rollemodell for andre.

Vil et tiltak som Kvinnebasen/Forskerbasen, en database på Internett over høyst kompetente kvinner, hvor hun selv for øvrig er representert, kan bidra til en positiv utvikling?

- Jeg håper databaseprosjektet kan bidra til å bedre situasjonen. Bare basen blir brukt, så. Spesielt viktig tror jeg det er at journalister bruker den. Det må bli kjent at de kompetente kvinnene finnes og hvor de finnes, sier hun engasjert.

Utdrag fra intervju for likt & ULIKT av Susanne Moen

Profilarkiv

 

   
  Kvinnebasen
KB 05.09.2000