kvinnebasens logo  
nyhetsarkiv bedriftsarkiv profilarkiv

Bruk av Kvinnebasen

Undersøkelse viser at  Kvinnebasen brukes mer

På tross av at Kvinnebasen ikke  er en vanlig rekrutteringsdatabase, fikk nesten 30 prosent av kandidatene én eller flere henvendelser som følge av registreringen i Kvinnebasen i 2002. 
- Vi vet at det forekommer underrapportering, og dette gjør at vi kan regne med at enda flere har fått henvendelser, sier Linda Kartawich rådgiver på Kvinnebasen.

Kartawich påpeker likevel at bruken av basen burde vært større.
- Databasen er nyttig for institusjoner, bedrifter og organisasjoner på jakt etter de "beste hodene". Både offentlig og privat sektor vil tjene på å bruke Kvinnebasen hyppigere for å finne kvalifiserte kandidater til lederstillinger og styreverv. Spesielt små og mellomstore bedrifter kan finne gode kandidater til lederstillinger eller styreposisjoner i basen. Også store bedrifter kan ha nytte av basen.

Det siste året har vist at mange er opptatt av kvinner i ledelse. 
- Nå er tiden inne for å sette god vilje om til praktiske tiltak for å øke kvinneandelen. Jeg tror kvinnebasen fungere som en idébank for dem jobber med rekruttering. Kvinnebasen har først og fremst en funksjon som består i å synliggjøre dyktige kvinner. I 2002 har mange av våre kandidater vært i medias søkelys, sier Kartawich.

Bakgrunn for spørreundersøkelsen
Kvinnebasen har vært operativ siden juni 1999. Det har vært ønskelig å få tilbakemeldinger fra de registrerte i basen for å se i hvilken grad databasen blir brukt med hensyn til rekruttering av kvinner til lederstillinger og verv. Undersøkelsen vil også danne et bedre beslutningsgrunnlag i forhold til strategi, markedsføring og utvikling av databasen. Liknende spørreundersøkelser ble gjort høsten 2000 og høsten 2001. Det vil bli foretatt sammenlikninger der det er hensiktsmessig. Undersøkelsen tok sikte på å finne ut:

  • hvor mange henvendelser kandidatene har fått til sammen som følge av Kvinnebasen
  • hvor mange henvendelser per kandidat 
  • hvor henvendelsen kommer fra
  • hva som ble utfallet av kontakten
  • hvordan kandidatene selv bruker Kvinnebasen

Spørreundersøkelsen ble sendt ut elektronisk til 2337 kandidater som vises i Kvinnebasen. Dette omfatter også kvinnelige kandidater som har tatt eksamen i Styrekompetanse i SNDs regi og vises i SNDs styrekandidatbase. Disse har samtykket til å også vises i Kvinnebasen og kan derfor ha mottatt henvendelse som følge av denne visningen. Personer uten e-postadresse, eller med uriktig e-postadresse, har ikke deltatt i undersøkelsen. De kandidatene som er registrert i Forskerbasen, men også vises i Kvinnebasen, har ikke deltatt (900 kandidater).

1119 av 2337 mulige kandidater har svart på spørreundersøkelsen. Dette utgjør en svarprosent på 47,8 prosent. I 2001 var svarprosenten litt høyere - 51,1 prosent. 619 av 1211 mulige kandidater svarte på spørreundersøkelsen.

Antall henvendelser som følge av Kvinnebasen
Hvor mange henvendelser har Kvinnebasen resultert i 2002? Til sammen har de 1119 kandidatene som har svart på spørreundersøkelsen, fått et sted mellom 448 og 617 henvendelser i 2002 som følge av registrering i Kvinnebasen.[1]  Samlet sett, har altså kandidatene i Kvinnebasen fått mellom 448 og 617 muligheter til bekle lederstillinger, få styreverv, holde foredrag,  komme med uttalelser i media og annet i 2002.[2] Dette er nesten en fordobling av antall henvendelser fra 2001 (mellom 195 og 294 henvendelser).

Underrapportering av antall henvendelser
Det er mulig at mange henvendelser som følge av registrering i Kvinnebasen ikke har blitt fanget opp i undersøkelsen. Det er særlig to kommentarer som kan knyttes til dette:

1.    For det første vites det med sikkerhet at det finnes personer som har fått henvendelse som ikke har svart på spørreskjemaet.

2.    For det andre er det nødvendig å fokusere på hvorvidt kilden, i dette tilfellet   Kvinnebasen, oppgis eller ikke når kandidater blir kontaktet. Eksempelvis oppgir ikke alltid rekrutteringsselskaper og media kilden for opplysninger når en kandidat kontaktes. Vi har fått mange tilbakemeldinger på dette fra kandidatene i forbindelse med spørreundersøkelsen.

Totalt kan disse to forholdene derfor tale for at undersøkelsen kan representere en underrapportering  i forhold til hvor mange henvendelser Kvinnebasen har resultert i.

Flest jobbtilbud, færre tilbud om styreverv
Kvinnebasen er et verktøy for ulike brukergrupper til å finne kandidater til lederstillinger, til verv i styrer, råd og utvalg, til å finne foredragsholdere og eksperter som kan uttale seg i media.

Av kandidatene i undersøkelsen som har fått én henvendelse, har 30,4 prosent av dem  fått jobbtilbud fra rekrutteringsbyrå, mens 8,5 prosent av dem har fått jobbtilbud direkte fra arbeidsgiver. Omtrent 16 prosent har fått tilbud om verv i det private næringslivet. Det kommer altså flere henvendelser i form av tilbud om verv fra det private næringsliv enn fra offentlig sektor og organisasjoner til sammen (9,9 prosent).

Jobbtilbud fra rekrutteringsbyrå 30,4 %
Jobbtilbud direkte fra arbeidsgiver 8,5 %
Tilbud verv, privat næringsliv 15,6 %
Tilbud verv, organisasjon   4,5 %
Forespørsel foredrag   6,7 %
Forespørsel media   6,7 %
Tilbud verv, offentlig sektor   5,4 %
Annet 22,3 %
Sum

100 % (N=224)

Hva blir utfallet av  kontakten?
Av kandidatene som har blitt kontaktet, har 48 prosent av kandidatene takket ja og 52 prosent takket nei til henvendelser de har fått.[3] Ettersom basen har ført til mellom 448 og 617 henvendelser  av ulik art i 2002, betyr det at Kvinnebasen har ført til at kandidatene har takket ja til et sted mellom 215 eller 296  tilbud – det være seg til enten verv, jobber, holding av foredrag, uttalelse i media eller annet.[4]

Når det gjelder tilbud om verv, takket 60 prosent av kandidatene ja til tilbudet. Henvendelser fra rekrutteringsbyråer og direkte fra arbeidsgivere tenderer i motsatt retning – her takker 20 prosent ja til tilbud. På henvendelser om å holde foredrag takker 64 prosent ja, og om uttale seg i media takker 50 prosent ja.

De fleste av dem som takker nei oppgir det at henvendelsen ikke er interessant som grunn. Noen få takker nei på grunn av tidsknapphet som skyldes jobb/verv og enda færre grunnet jobb/familie. Ingen oppgir tidsknapphet grunnet familiesituasjon som årsak.

Fordeling av henvendelsene blant kandidatene
303 av de 1119 kandidatene som har svar på undersøkelsen har fått én eller flere henvendelser som følge av registrering i Kvinnebasen i 2002. Det vil si en andel på 27,1 prosent av kandidatene. Dette er en økning på 8 prosentpoeng fra forutgående år. Høsten 2001 var denne andelen på 19,1 prosent og høsten 2001 var den på 15,7 prosent.[5]

Det er gruppen som har fått én henvendelse som har økt fra 2001 til 2002. 20 prosent av kandidatene har fått én henvendelse i 2002, tilsvarende andel for 2001 var på 12 prosent. Det har ført til at andelen som ikke har fått henvendelser i det hele tatt har blitt redusert 8 prosentpoeng (fra 81 til 73 prosent). I de andre gruppene er det marginale endringer.

Antall henvendelser fordelt blant kandidatene Andel av totalen (619)
10 + 0,4 %
5-10 0,6 %
2-4   6,0 %
én 20,0 %
ingen   72,9 %
Sum 100 % (N=1119)

Hvilke kandidater får henvendelser?
Sektor
Av de som har svart har svart på undersøkelsen er 641 kandidater av 1119 tilknyttet privat sektor, 256 offentlig sektor, 16 politikk, 58 forskning og utdanning, 72 kultur og media og 76 kandidater som svarer annen tilknytning.

Ser vi på sektortilknytningen til de kandidatene som får henvendelser som følge av registrering i Kvinnebasen, er de med tilknytning til privat sektor som også får flest av henvendelsen – uansett hvilket antall henvendelser det er snakk om.

Sektortilknytning Andel som har fått henvendelse
Privat næringsliv 21,8 %
Politikk 17,6 %
Annet 17,1 %
Offentlig sektor 16,7 %
Forskning og utdanning 16,0 %
Media/kultur   8,6 %

Alder
Det er i aldersgruppene 31-40 og 41-50 at vi finner de kandidatene som får flest henvendelser. Dette gjelder uansett om en mottar én eller flere henvendelser. Når det gjelder kandidater som mottar flere enn fem henvendelser, er dette utelukkende kvinner i de nevnte alderskategoriene.

Antall år registrert i basen
Det er gruppen som har vært registrert kortest i basen (0-1 år) som har fått flest henvendelser i 2002.[6] Unntaket er gruppen som har fått flere enn 10 henvendelser. Der har alle vært registrert i 4 år.

Antall  år registrert

Har fått henvendelse

0-1 år

51,9 %

2 år

20,4 %

3 år

16,6 %

4 år

11,1 %

Sum

100 %

Geografisk tilhørighet
Tabell 10 viser at hovedparten av henvendelsene går til kandidater som er bosatt i Oslo og  Akershus. Deretter er det et langt hopp til de andre fylkene. Hordalands kandidater mottar 5,1 % av henvendelsene.

Bosted

Andel som har fått henvendelser

Østfold    

  1,7 %

Akershus

22,6 %

Oslo

46,4 %

Oppland

  0,4 %

Hedmark

  1,3 %

Buskerud

  3,0 %

Vestfold

  1,3 %

Telemark

  1,7 %

Aust-Agder

  0,4 %

Vest-Agder

  1,3 %

Rogaland

  2,6 %

Hordaland

  5,1 %

Sogn og Fjordane

  0,4 %

Møre og Romsdal

  2,1 %

Sør-Trøndelag

  2,6 %

Nord-Trøndelag

  0,9 %

Nordland

  1,7 %

Troms

  3,0 %

Finnmark

  0,9 %

Utenfor Norge

  0,9 %

Sum

          100 %  (N=224)

Hva bruker kandidatene Kvinnebasen til?
52,7 prosent av kandidatene som har svart at de bruker Kvinnebasen selv til ulike formål. Ser en nærmere på hva slags formål de 590 kandidatene som bruker basen aktivt har, finner en at de fleste bruker den til å surfe i (lese nyheter og lignende). Dernest sjekker de egen post (CV),  finner foredragsholdere og kandidater til lederstillinger, styreverv og liknende. 

·           Surfe i basen (nyheter/profiler)   58,0 %

·        Sjekke egen profil                      48,9 %

·        Finne foredragsholder,
     intervjuobjekt                          16,3 %

·        Finne kandidater til lederstillinger, 
    styreverv og lignende                 13,1 %

·        Annet                                      12,0 %

 

Oppsummering
Spørreundersøkelsen blant 1119 kandidater, viser at antall henvendelser til kandidatene har fordoblet seg fra 2001 til 2002. Kandidatene mottok et sted mellom 448 og 617 henvendelser. Det er flest henvendelser om jobbtilbud. Dernest følger tilbud om verv, og da flest fra privat næringsliv. Rundt halvparten av kandidatene takket ja til de ulike henvendelsene – det vil si at et sted mellom 215 og 296 henvendelser har resultert i enten nye verv, nye stillinger, holding foredrag, uttalelser seg til media eller annet for kandidatene. Undersøkelsen viser også at stadig flere kandidater får henvendelser enn tidligere.

 



[1] Tas det et gjennomsnitt av disse ytterverdiene, er det antallet henvendelser på 533.

[2] Antallet henvendelser være enda høyere pga. svaralternativet ”10 +”.

[3]  I 2001 var det 70 prosent som takket nei og 30 prosent som takket ja.

[4] Dersom det tas et gjennomsnitt av disse ytterverdiene, vil antallet tilbud som kandidatene har takket ja til være 255.

[5] Når det gjelder undersøkelsene fra 2000 og 2001, må det presiseres at disse ikke ble gjort på årsbasis, men for hele gjeldende periode kandidatene hadde vært registrert i basen på tidspunktet for undersøkelsene.

 [6] I 2001 fikk de som hadde vært registrert lengst flest henvendelser. Dette viser variabelen antall år registrert i basen har lite å si for sannsynligheten en har for bli kontaktet.

 


LN 07.11.2001