Nyheter
17. juli 2003

'Likestillingslandet' med mannsdominanse i topp-posisjoner

Vi har bare 'litt likestilling' her til lands, fordi likestilling i mange sammenhenger er en rettighet med vikeplikt, skriver maktutrederne Hege Skjeie og Mari Teigen i boka Menn i mellom. Mannsdominans og likestillingspolitikk, og punkterer myten om Norge som 'likestillingslandet'.  Makt- og demokratiutredningens eliteundersøkelse viser at Norge, såkalt 'verdensmester' i likestilling, har en nærmest total mannsdominans på mange samfunnsmessige toppnivåer.  Boka presenterer en analyse av holdninger til likestilling på toppnivåene i det norske samfunnet, hvor mer enn 1700 ledere er blitt intervjuet. 

Langt igjen for kvinner til toppnivå
Tilstanden på toppen av de norske hierarkiene er spesielt interessant, fordi toppene representerer særlig priviligerte posisjoner. Samfunnsmessige topposisjoner gir, på ulikt vis, tilgang til mange slags privilegier. Når utvalget for eliteundersøkelsen viser at 16 prosent av lederposisjonene er befolket av kvinner, 84 prosent av menn, blir forestillingen om "likestillingslandet" en ren illusjon, skriver forfatterne.

Fokuset på mannsdominansen innenfor næringslivet har vært særlig stor. Her dominerer menn med 96 prosent i ledersjiktet. I de 24 norske selskapene som har mer enn 4000 ansatte, var det i 2000 i alt 15 kvinner i konsernledelsen. Like sterk var mannsdominansen i styrerommene. I tillegg dominerer menn også på andre samfunnsområder. Innenfor  forsvarsledelsen var mannsdominansen total i 2000. Innenfor kirken utgjør menn 94 prosent, i justissektoren 93 prosent og i media 84 prosent. Politikk og kultur er 'best likestilt' med henholdsvis 63 og 70 prosent menn i toppen.

Forklaringer på kjønnsskjevheten
For menn i eliteutvalget, er den dominerende forklaring på kjønnsskjevhet i ledende stillinger i egen virksomhet, at kvinner ikke søker slike jobber/verv. En annen forklaring, er at kvinners omsorgsarbeid begrenser arbeidsinnsatsen på jobben. Også blant kvinner er det flest som peker på manglende søkere som viktigste grunn til det lave antall kvinner i samfunnets ledersjikt. Disse  forklaringer legger begge ansvaret på kvinnen.

I eliteutvalget, er det langt flere kvinner enn menn som påpeker at det foregår indirekte diskriminering av kvinner ved at rekruttering til ledende stillinger skjer gjennom uformelle nettverk. Halvparten av kvinnene mener at en viktig grunn til at menn dominerer, er at rekruttering av kvinnelige ledere ikke er en prioritert oppgave.

Rettigheter eller nytte - fra likhet til forskjell                           
Likestilling er, i følge forfatterne, et hundreprosentsideal som de fleste slutter opp om. Men hvorfor likestilling, og hvilke argumenter for likestilling har størst oppslutning? Eliteutvalget deler seg likt mellom likestilling som rettferdighetskrav og argumentet om at en jevn kjønnsfordeling gir den samfunnsmessige beste utnyttelsen av talent. Flere kvinner enn menn prioriterer argumentet om talentutnyttelse.

Maktutrederne Skjeie og Teigen er kritiske til nytteargumentet. De mener at nytte- og lønnsomhetsretorikk plasserer likestilling på defensiven. For hva om likestilling ikke lønner seg? Hva om kvinner ikke har noe 'annet' å bidra med enn menn? Forfatterne påpeker at likestillingens normative fundament, slik de ser det, er et frihetsprinsipp. Frihet fra diskriminering og lik rett til deltakelse -  likestillingens rettighetsperspektiv.

Skjeie og Teigen hevder at den rettighetsbaserte argumentasjonen for likestilling, er kommet i skyggen av en nyttefokusert argumentasjon. Argumentet om at likestilling lønner seg for samfunnet, institusjoner og organisasjoner, har å gjøre med en dreining i fokus fra 'likhet' til 'forskjell', skriver forfatterne. De advarer mot å parkere rettighetsperspektivet, noe som vil gi større rom for forhandlinger, der likestillingen for ofte gis vikeplikt og andre rettigheter forkjørsrett.

Likestilling med vikeplikt
Til tross for at likestillingspolitikk tilhører feltet for de gode intensjoner, viser forfatterne hvordan likestillingen helt konkret må vike til fordel for andre politiske prioriteringer. Eksempler er at diskrimineringsvernet viker i møtet med "trosfriheten". Tilsvarende må likelønnsretten tilpasses i møtet med "forhandlingsfriheten" og deltakelsesretten krympes i møtet med "organisasjonsfriheten".

Regelen i det norske samfunnet er at maktens posisjoner er menns posisjoner. Mye av samfunnsstyringen formes derfor av dem. Diskusjoner om likestilling veid opp mot andre hensyn og rettigheter blir derfor i mange sammenhenger en diskusjon menn i mellom, skriver Skjeie og Teigen.

Mer om rapporten 

Nyhetsarkiv

 

   
  Kvinnebasen
LK 17.07.2003